Mange uroer seg nå for at arveavgiften skal komme tilbake igjen og vil skynde seg med å overlate formuen sin til sine barn.
Da det var arveavgift, skilte man ikke på «arv» eller«gaver», det var det vi kalte arveavgift på begge deler. Enkelt kan man si at arv er noe man får når noen er død og gaver er noe man får mens vedkommende giver lever.
Hvis man ønsker en viss fordeling av det man etterlater seg når man dør, må man lage testament. Jeg har en egen liten artikkel om dette.
Her skal jeg si litt om det å få og motta gaver. Forenklet kan man si at hvis man har barn, så er det noe man må tenke på når man gir gaver til en eller flere av barna men ikke til andre. Videre er det også noe man må tenke på hvis man sitter i «uskiftet bo», dvs at man er enke eller enkemann og barna ikke har fått arven etter avdøde.
Hvis man enten har gitt barna arven etter den av foreldrene som er død, eller man f eks er skilt før dødsfallet, står man ganske fritt til å gi bort det man eier. Hvis man imidlertid gir bort til ett av barna og ikke de andre, f eks fordi denne ene har vært veldig hjelpsom eller har større økonomiske vansker enn de andre, bør man tenke på at en forfordeling av en i forhold til de andre i ettertid kan skape splid mellom søsken. At man ikke har «fått noe», mens andre har fått «mye mer», blir faktisk ofte ensbetydende med at man var mindre elsket enn sine søsken, selv om det i bunn og grunn ikke var giverens mening.
Et godt råd er således at man faktisk er åpen med hva man gir og hvorfor og til tross for ulike bidrag og økonomisk stilling, forsøker å gjøre ting så likt som mulig.
Det er derfor veldig viktig at man lager «gavebrev» når man gir noe mer leilighetsgaver. Gaver av litt størrelse, enten i form av kontanter eller i form av eiendom, hytte, hus eller tomt må gjøres i form av et «gavebrev». Etter den nye arveloven må man da i et slikt «gavebrev» presisere at gaven skal komme til fradrag i senere arv. Verdien av en krone er ofte veldig forskjellig fra da den ble gitt til når de andre får sin arv og giveren må også i gavebrevet si noe om hvordan det man gir skal verdsettes når det andre får sitt. Man kan f eks bruke konsumprisindeks eller eiendomsindeks av et slag.
Hvis det er ment at gaven skal komme til fradrag i «pliktdelsarven», dvs den delen av arven du ikke kan gi til andre enn barna, må dette også godkjennes av den som mottar gaven, ved at vedkommende selv underskriver på gavebrevet.
At de øvrige arvinger blir gjort kjent med transaksjonen er en god ting for alle parter.
Skrevet av: Eva Nygaard
